Oslo Kammermusikkfestival 2023 går av stabelen på en rekke ulike arenaer i Oslo mellom 4. og 15. august i år. Festivalen ble etablert i 1989 og tilhører dermed grunnfjellet av klassiske musikkfestivaler her i landet.
Kammermusikk som kunstart kalles gjerne for den mest intime og kommunikative form for musikalsk samspill, og har vært dyrket over hele verden i århundrer. Mange av de største komponistene i historien så på kammermusikkverkene sine som den viktigste enkeltkomponenten i sitt kreative virke, og musikklitteraturen er full av udødelige verk for små, større og middels store instrumentale og vokale komposisjoner innen kammermusikalske sjangere.
Den dag i dag er fortsatt kammermusikken en vital del av det klassiske musikklivet, og det skapes og fremføres stadig stor kunst i små formater på alle verdensscener, både gammelt og nytt.
Men verden er i endring
Det har i mange lag av befolkningen dannet seg et bilde av kammermusikk som noe gammeldags, elitært og smalt – og de yngste kan med rette kjenne på en følelse av fremmedgjorthet i møtet med klassisk musikktradisjon. Tiden da man satt sammen i små grupper, gjerne i velstående hjem eller mindre konsertarenaer og dyrket de skjønne kunster, føles ofte fjern og irrelevant. Har kammermusikken fortsatt noe å si oss?
For å kunne svare på et slikt spørsmål må vi skille mellom budskap og språk: Budskapene i de ulike musikkformene vi kjenner til, både innen såkalt kunstmusikk, folkemusikk og populærmusikk, er forbløffende allmenngyldige og uforanderlige. Spenningsfaktorer som kjærlighet og hat, sorg og glede, liv og død, rikdom og fattigdom, tro og tvil har til alle tider gitt næring til musikalske uttrykk, uansett musikktype.
Men formidlingsmåten – språket – endrer seg stadig. Utfordringen for en musikkfestival som Oslo Kammermusikkfestival blir derfor å være seg bevisst sin rolle som tradisjonsbærer og fornyer av et formidlingsspråk som både skal tilgodese en århundre-gammel tradisjon og være aktuell i egen tid.
Her er barn og unge nøkkelen, både som utøvere, premissleverandører og brukere.
Eventyr og fortellinger
Oslo Kammermusikkfestival har derfor tatt mål av seg til å være av interesse både for den trofaste og etablerte delen av musikkpublikum og for unge mennesker. Årets festival har eventyr- og historiefortelling som sentralt tyngdepunkt – vi får servert komposisjoner innen en rekke uttrykksformer der fortellerkunsten styrer det musikalske – gamle og mytiske historier, fabler, folkeeventyr, nye eventyr og fantasiopera er å finne i programmet.
Som årets plakatkunstner er valgt Arild Midthun, grafiker og norsk Donald Duck-tegner. Han har levert en strålende festivalplakat som fokuserer nettopp på fortellerglede og eventyr.
Årets eventyrlige festival byr på blant annet:
- Fire konsertforestillinger for barn og unge
- Åtte kveldskonserter i kjent festivalstil med utøvere som Barbara Hannigan, Belcea Quartet, Johannes Weisser, Bertrand Chamayou, Vilde Frang, Maximilian Hornung, Wolfgang Plagge, Marianne Beate Kielland m.fl.
- Fire senkveldskonserter i sjangervarierende stil med Les Abbagliati, Benedicte Maurseth, Nordic Voices og Ensemble Allegria.
- Tre konserter med eventyrlige unge talenter, to på Oscarshall og en på Frogner Hovedgård.
- Besøk i Knut Nystedts komponisthjem.
I år satser festivalen altså spesielt på barn og unge og tilbyr en serie på fire egne barneforestillinger: Den første er Prinsessa som gikk til jordas hjerte, et eventyr av Regine Norman iscenesatt av sanger Hege Hov og slagverker Simen Vangen. Deretter følger en forestilling med Prokofjevs Peter og Ulven med musikere fra festivalens egne rekker. Det knytter seg også stor interesse til en forestilling med Duo Rossi i Vigelandsmuseet lørdag 12. august – dette ensemblet består av noe så utradisjonelt i kammermusikkfestival-sammenheng som to av verdens ledende musikalske sirkusklovner. Det sveitsisk-italienske ekteparet Rossi er kjent for mange i Norge gjennom sine gjestespill hos Sirkus Arnardo, og de representerer en ubrutt klovnetradisjon som går tilbake til Commedia dell’ Arte-faget i Italia på 1700-tallet. Sistemann ut er den eventyrlige entertaineren Adrian Schwarstein med musikere og dansere fra Litauen i forestillingen St. Genesius tropp drar til Norge. Schwarstein er kjent for sin sjeldent gode interaksjon med publikum – her blir det lek og moro på et høyt plan for hele familien.
Nystedt og Bjerke
Videre er vår egen komponist-titan Knut Nystedt representert blant annet med verker basert på André Bjerkes legendariske barnerim.
Det blir møter mellom unge og etablerte utøvere, og de tre unge Kraggerud-søsknene Alma, Hector og Franz gir oss en stjernestund på Frogner Hovedgård søndag 13. august.
Vi får møte klassiske eventyrverk som Mendelssohns En Midsommernatts Drøm, Mahlers Des Knaben Wunderhorn, Plogs Æsops Fabler, utdrag fra 1001 Natt og mye mer.
I det hele tatt blirdet en eventyrlig og fantasirik kammermusikkfestival i Hovedstaden i år, og tittelen på avslutningsforestillingen 15. august oppsummerer det hele på uunngåelig vis:
«SNIPP, SNAPP, SNUTE!»
